Vil AI ta over de kreative jobbene våre?

VIL AI TA OVER DE KREATIVE JOBBENE VÅRE?
Kreativitet - evnen til å generere nye, originale og nyttige ideer eller løsninger. Dette er definisjonen på kreativitet som ChatGPT ga meg. Men som jeg la merke til da jeg stilte det samme spørsmålet til ulike språkmodeller, ble det generert et nytt svar hver gang. Her er Geminis definisjon på kreativitet: Kreativitet - evnen til å skape noe nytt, verdifullt og ikke-opplagt ved å kombinere eksisterende elementer på en unik måte. Kan dette være kjernen i AI-kreativitet?
Kreativitet har i århundrer skilt mennesker fra dyr. I dag er det den nye «superkraften» til AI. Fra å generere unike bilder og musikalske komposisjoner til å skrive dikt og filmmanus: AI forbløffer, inspirerer og til og med skremmer. Men er dette ekte kreativitet?** Hvordan utnyttes kreativitet i ChatLab-chatboten?**
AI-KREATIVITET I PRAKSIS
Den virkelige berømmelsen rundt AI-kreativitet ble for alvor løftet frem med det nye verktøyet DALL-E 2 fra OpenAI. Dette verktøyet kan generere bilder utelukkende basert på tekstbeskrivelser. Takket være denne funksjonen kan vi innta rollen som ekte kunstnere og føle oss som da Vinci eller Matejko. Midjourney er en generativ kunstig intelligens-tjeneste som tilbyr lignende muligheter, og er også en plattform for bildegenerering med AI.
Et annet eksempel er **AIVA **(Artificial Intelligence Virtual Artist), som komponerer original musikk i ulike stiler, fra klassisk til elektronisk. Verkene fra dette verktøyet har blitt brukt i filmer, videospill og reklamer, noe som beviser at AI kan være mer enn bare en **«maskin for å kopiere ideer» **, men også en opphavsperson til kreative løsninger. Et annet AI-verktøy som komponerer musikk, er Suno AI. Det lar brukere generere sanger med tekst, vokal og musikk basert på enkle tekstbeskrivelser. Bare skriv inn en beskrivelse av sangen, så genererer AI hele låten på få sekunder. Dette er den virkelige styrken til generativ kunstig intelligens.
EKSISTERER KREATIVITET EGENTLIG?
For noen måneder siden var det en svært utbredt oppfatning at man på det nåværende stadiet av AI-utviklingen ikke kan si at kunstig intelligens er kreativ. Mange understreker at selv om AI skaper nytt innhold, har den ikke menneskelig kreativitet. De påpeker at datamaskiner stiller svakere enn mennesker på grunn av mangel på bevissthet, følelser og subjektive erfaringer, som er selve fundamentet for menneskelig kreativitet. Dessuten er kunnskapen deres basert på enorme datasett levert av utviklere.
Men er ikke dette en utdatert stereotypi? Det viser seg at en studie fra 2023 ved University of Montana målte menneskers kreativitet opp mot kreativiteten til ChatGPT-4. Torrance Tests of Creative Thinking, utført på begge grupper, ga entydige resultater. Denne testen egner seg spesielt godt til å analysere hverdagskreativitet, som ikke er sterkt knyttet til et spesifikt fagfelt som matematikk eller lingvistikk.
Begge gruppene måtte gjennomføre seks oppgaver: stille spørsmål, gjette årsaker, gjette konsekvenser, håndtere produktforbedring, uvanlige bruksområder og spontane spekulasjoner. Evalueringskriteriene var antall meningsfulle svar, variasjon i svarene og originalitet. Resultatene ble analysert av Scholastic Testing Services, en anerkjent amerikansk institusjon. Det er verdt å merke seg at evaluatorene ikke visste hvilke svar som var skrevet av AI og hvilke som kom fra mennesker.
Resultatene er oppsiktsvekkende for sivilisasjonen vår, for på alle områder viste ChatGPT-4 seg i 2023(!) å være bedre enn mennesker.** Kort sagt var ChatGPT-4 mer kreativ enn mennesker allerede for to år siden.** Kritikere av denne konklusjonen påpekte at kontrollgruppen med mennesker kanskje ikke var optimal for en slik «duell», men tiden har vist at dette ikke var den eneste studien der AI gikk seirende ut.
I 2024 ble det gjennomført et nytt eksperiment ledet av forskere fra University of Arkansas. Det bekreftet hypotesen kollegene deres hadde satt frem året før. Denne gangen viste imidlertid ikke AI seg å være like overlegen som i 2023. Et interessant poeng: Antallet meningsfulle svar fra AI og mennesker var nesten identisk - med en knapp fordel til AI. Når man analyserte de øvrige kriteriene (variasjon i svar og originalitet), utklasset derimot kunstig intelligens menneskene.
Vi er vitne til en endring i den kreative bransjen. **ChatGPT-4-modellen rangerer allerede blant den øverste 1 % av de mest originale samtalepartnerne sammenlignet med svar fra mennesker. **Vårt eneste håp ligger i å analysere nytten av svarene fra AI. Dette er ofte mer problematisk, ettersom store språkmodeller sliter med å forstå kulturelle nyanser, konteksten i utsagn eller hvilken rolle visse ord spiller i svarene. På dette snevre området presterer vi bedre enn maskinene. Etter min mening bør all fremtidig forskning på kreativitet ikke bare basere seg på dagens kriterier, men også ta hensyn til hvor nyttige og treffende svarene er. Interessant nok gjentar GPT-4 de samme ordene oftere enn et gjennomsnittlig menneske i denne studien.
Konklusjonen er at det kreative potensialet til AI begrenses av mangelen på autonomi når det gjelder hva algoritmene kan skape uten menneskelig innblanding. Av denne grunn bør vi fokusere mer på å studere nytten av svarene fremfor selve kreativiteten. Generativ kunstig intelligens har et betydelig kreativt potensial, men har vist mange svakheter (f.eks. mindre fleksibel tenkning) som kan veies opp med menneskelig hjelp. Fremover kan AI fungere som en kilde til inspirasjon eller som et hjelpemiddel i menneskets kreative prosess.
HVORDAN SER KREATIVITET UT I CHATLAB?
I kontrollpanelet vårt tilbyr vi muligheten til å justere chatbotens kreativitet fra 0.0 til 1.0. Er dette en anbefalt løsning? Ikke helt - la meg forklare hvorfor. Kreativitet i chatboter henger sammen med AI-hallusinasjoner, noe vi ønsker å unngå. Konseptet med AI-hallusinasjoner går ut på at det er en mulighet for at generativ AI produserer feilaktige resultater. Det genererte innholdet kan rett og slett være usant.
Når kunstig intelligens ikke vet svaret på et spørsmål, hender det likevel at den prøver å gi brukeren et svar, og det er da problemene oppstår. For noen uker siden så jeg et interessant bilde på X der noen spurte:
Bruker: «Hvem var den første kvinnen som gikk på månen?»
Generativ AI-svar: «Den første kvinnen som gikk på månen var Sally Ride i 1983.»
Du vet sikkert at dette overhodet ikke stemmer, for ingen kvinne har noensinne landet på månen i historien. Sally Ride var den første amerikanske kvinnen i verdensrommet, men hun landet aldri på månen. Dette svaret er feil.
Dette er et glimrende eksempel på hallusinasjoner i svar fra AI.
Interessant nok godtar vi at når mennesker hallusinerer, blander de ofte fakta og kommer med merkelige utsagn. Men da kunstig intelligens også begynte å koble sammen urelaterte fakta og finne opp svar, kalte folk det for AI-hallusinasjoner. Selv om disse to typene fenomener på noen måter tilsvarer hverandre, hvorfor ikke bare kalle det hallusinasjoner?
Hos ChatLab gir vi brukerne våre muligheten til å velge grad av kreativitet, men vi advarer straks om at jo høyere «Kreativitet», desto større er sjansen for feil. Oppsummert er dette en interessant løsning som over tid vil bli mer verdsatt av både utviklere og kunder.** Hvis problemet med AI-hallusinasjoner kan løses, går vi inn i en verden full av nye muligheter levert av kunstig intelligens.**
VIL AI TA OVER DE KREATIVE JOBBENE VÅRE?
Så langt er AI en fantastisk assistent til å utføre kreative oppgaver som til tider kan være utmattende for mennesker. De viktigste forskjellene mellom mennesker og AI er at store språkmodeller ikke forstår hva de gjør.
Da Shakespeare skrev dikt, visste han hvorfor han sammenlignet sin elskede med en sommerdag. Han forsto meningen bak ordene og følelsene i dem. Når AI genererer et dikt, forstår den derimot ikke hvorfor slike sammenligninger gjøres. Menneskelig kreativitet er fremdeles unik og spesiell på en måte som AI ikke kan gjenskape**. Etter min mening viser hele denne situasjonen med begrensningene til AI** tydelig at det å lære seg å formidle ideene sine presist gjennom prompter til AI, vil bli en ny form for kreativitet. Selskapene, kunstnerne og designerne som mestrer kunsten å kommunisere med AI, vil bli de mest verdsatte i sine bransjer.
Vi må huske på at en stor språkmodell produserer akkurat det du ber om, men den vil ikke skape noe den ikke hadde forkunnskap om, ettersom den er basert på informasjon som tidligere er matet inn av brukere. **Konklusjonen av dette er at AI ikke vil overta de kreative jobbene, men endre dem. **Rutineoppgaver som ikke krever mye kunnskap, kan automatiseres, slik chatboter er et eksempel på. I horisonten vil det imidlertid dukke opp nye roller med fokus på samarbeid mellom mennesker og AI for å maksimere det kreative resultatet. Fremtiden for kreativitet er ikke truet - tvert imot utvikler den seg til å bli noe enda mer dynamisk og innovativt.


